Legge fliser i tørre rom

Grunning og forbehandling

De fleste plater av gips, fibersement teller tilsvarende bær grunnes med en primer som passer til det bestemte materiale.

Våre butikker vil anbefale deg hva du bør gjøre og hva du bør bruke.

I våtrom stilles det spesielle krav til forsegling av underlaget siden dette må tåle å stå fuktig mer eller mindre konstant over lengre tid. Veggene behandles gjerne i tre omganger med en flytende membran, som gir en myk, gummiert og vanntett overflate når den herder.

Smøremembranet bør ha en tykkelse i våtsonene på minst 1mm. Stadig oftere behandles også gulvet med smørermembran over det støpte varmegulvet, mens den tradisjonelle metoden består i å legge en helsveiset banemembran under gulvstøpen. Da bør man ikke legge smøremembran på toppen, med mindre det er en diffusjonsåpen type som slipper eventuell fuktighet ut igjen.

Smøremembraner brukes i kombinasjon med spesialforsterkninger i hjørnes, mellom flater, mansjetter rundt rørutføringer og ved nedløp til sluk. På noen smøremembraner trenger man en forsterkningsduk i smøremembranet på gulvet.

Spesielle hensyn

Fliser krever noe mer av underlaget enn de fleste andre materialer, og det er svært viktig at fliser legges på et underlag som egner seg. I motsatt fall kan gleden bli kortvarig.

Det er viktig å være klar over at både fliser og fugemasse er døde materialer helt uten bevegelser. Derfor er det avgjørende for at flisende skal sitte at underlaget også er helt stabilt og ikke krymper eller utvider seg mye ved temperatursvingninger. Dette gjelder uansett hvor flisene skal legges. Et levende materiale, for eksempel en treplate, vil bevege seg med årstider og luftfuktighet. I og med at fliser ikke kan følge bevegelsene, vil de slippe taket og løsne.

Overflater av treverk og tilsvarende må derfor kles med et stabilt materiale før de flislegges.

Underlag for flislegging

Det finnes i dag en rekke forskjellige gulvplater av ubrennbart materiale. For eksempel gulvgips, materboard, depronplater osv. Det er viktig at disse limes og skrus fast etter produsentens anvisninger før man eventuelt legger ny flytsparkel eller fliser oppå.

Fliselagte overflater er ikke vanntette

Fugene mellom hver flis slipper ganske mye vann gjennom, og gjør at både fliselimet og underlaget blir vått. Opptørkingen skjer samme vei – ut gjennom fugene. Følgelig må flatene bak flisene behandles slik at de tåler fuktighet over lengre periode uten å svelle eller råtne.

I våtrom innendørs gjelder en egen norm for hvordan underlaget forbedres.

Her er en oversikt over de typene underlag du oftest støter på, og forslag til de forberedelsene du bær gjøre før du legger flisene.

Vegger

Betong, Mur, Pusset Tegl, Leca

Dette er stabile og gode ”døde” underlag for fliser. Hvis veggen er jevn nok, kan du legge flisene rett på. Hvis ikke, kan du enten pusse veggen med mørtel, eller sparkle opp veggen med en sementbasert håndsparkel.

Gipsplater, Fibersementplater

Begge disse platene er svært gode underlag for fliser. I prinsippet kan du legge flisene rett på platene så lenge de er av en type beregnet for innendørs bruk (flislim fester ikke til gips beregnet til bruk utendørs).

Vi anbefaler likevel å grunne disse platene for å gi bedre impregnering og bedre heft. I våtsoner og tørrsoner i bad brukes smøremembran rett på platene, med fiberremse i alle skjøter og overganger. Hvis det er i tørre rom bør plateskjøtene ilegges remser og sparkles med en gipssparkel.

Sponplater / Huntonitt/ Trefiberplater / Kryssfiner / Respatex

Disse platene er i prinsipp stabile underlag, men ønsker du å være på den sikre siden, vil det være fordelaktig å skru en 6mm gipsplate utenpå før du sparkler og armerer skjøtene og grunner platene. På bad bær man alltid skrue et lag med gips utenpå og behandle dette som gipsplater i fuktige rom.

Trebord / Plank

Treverk er dårlig egnet som underlag for fliser fordi det beveger seg forholdsvis mye etter svingninger i temperatur og luftfuktighet. Den enkleste måten å gjøre trevegger egnet for flislegging på, er å kle dem med gips- eller fibersementplater

Fliser

Dersom en flisevegg har holdt seg godt over lengre tid, er det mye som tyder på at underlaget er godt egnet. Se etter oppsmuldrete fuger, og bank på flisene for å høre om de sitter fast til underlaget. Oppdager du ingen svakheter, kan du legge ”flis på flis”, men vær oppmerksom på at glaserte fliser kan gi dårlig heft. De bær vaskes kraftig og velges et flislim med mye ”plaststoffer” i seg. Spør en av våre selgere om riktig type.

Gulv

Betong, Mur

Dette er gode underlag for fliser. Ved større ujevnheter anbefales å sparkle gulvet med flytsparkel.

Linoleum / Vinyl

Dette er myke materialer og egner seg dårlig som underlag for fliser. Det bær derfor strippes av før du går videre. Om det ligger på tregulv, kan du vurdere å la det likke og heller skru gips over hvis det ikke er terskehløyder eller nivåer å ta hensyn til.

Fliser

Sjekk overflaten nøye. Oppsmuldrede fuger og hule lyder når du banker på dem vil sladre om flisene har sluppet underlaget. I så fall bør flisene tas av. Hvis du velger å ikke ta dem av, bør de vaskes kraftig og velges et flislim med mye ”plaststoffer” i seg. Spør en av våre selgere om riktig type.

Avslutninger mot vegg

Ha en god avstand mellom flis og vegg, spesielt hvis det er varme i gulvet. Det er fordi fliser og betong utvider seg ved varme.

Avstanden er avhengig av størrelsen på gulvet, men 5 mm er normalt nok.

Gulvlistene settes opp etter at gulvet er fuget.

Du kan også sette opp en halv eller hel flis som en sokkel rund veggene, det gjør du dagen etter at gulvet er ferdig.

Fugen mellom gulv og vegg skal være myk, av silikon eller annen myk fugemasse

Gulvvarme

Et fliselagt gulv har en lang rekke fordeler, men ulempen er at de er kalde å gå på uten gulvvarme. Derfor er rådet generelt å legge gulvvarme under flisene – uansett om det er trebjelkelag eller støpt gulv som er det bærende laget.

Den viktigste fordelen med gulvvarme er at komforten blir så mye høyere. Varmen er ikke sterk, men den er fordelt over hele flaten, og dermed varmes gulvet forsiktig. Siden all varme stiger, vil den gjøre hele rommet varm. Mens ”vanlig” varme, som panelovner eller annen punktvarme, gjør det kaldt langs gulvet og varmt oppunder taket, vil gulvvarme gjøre det tilnærmet like varmt i hele romhøyden.  

På grunn av dette kan du ofte senke temperaturen en tanke, og slik eventuelt spare litt energi også. Dermed får du både bedre komfort og lavere fyringsutgifter. Vær klar over at gulvvarme har stor treghet –  spesielt betonggulv – og at det derfor tar tid før et kaldt gulv blir varmt. Derfor vil det ikke lønne seg å være for rask med å skru ned varmen om temperaturen ute blir høyere.

Du kan velge mellom elektrisk varme  og vannbåren varme. Vannbåren varme er en større investering enn elektrisk, men når dette er gjort, blir selve energikostnaden lavere.

Elektrisk gulvvarme

Det er flere måter å legge elektrisk gulvvarme på. Vi ser her kort på de viktigste prinsippene, og skynder oss å fortelle at når det gjelder elektrisk varme, er det den autoriserte installatør som er fagmannen, og  om skal stå for jobben – eller kontrollere at arbeidet er riktig utført før strømmen kobles til. Fagmannen vil sikkert også se kablene utlagt før påstøp.

Effektbehovet er 60-80 watt pr m2 i normalt isolerte bygg.

Maks tillatt effekt er 200 watt pr m2 i betonggulv på bad, vaskerom, vindfang m. m., 100 watt i oppholdsrom. Omsatt til grader Celsius skal dette være 30 og 26 grader.

Maks tillatt effekt er 80 watt på m2 i tregulv (brennbare gulv) – selv om du har fliser over. Men 80 watt er som regel mer enn nok som full oppvarming.

Ved bruk av moderne styringstekniske termostater oppnår du en energiøkonomisk og miljøvennlig løsning f. eks. automatisk nattsenking – eller dagsenkning om alle i huset er ute på jobb.

Varmekabler

Varmekabler er løsningen når du støper gulvet i betong, eller benytter selvutjevnende støpemasse på eksisterende bjelkelag. Kablene legges på netting med betong på begge sider, og regnes av mange som det beste og mest solide av de elektriske løsningene. Alt tatt i betraktning ofte også den billigste løsningen – men samtidig den mest arbeidskrevende mht. støpearbeidet.

Varmematter

Varmematter består av en tynn varmekabel festet til en matte (nett). Bredden varierer fra 30 til 80 cm, med forskjellige, faste lengder tilpasset gulvstørrelsen. Nettet klippes over og kablene vendes når den når veggen, slik at ønsket del av gulvet dekkes. Bygger lite i høyden.

Vannbåren gulvvarme

Gulvvarme basert på varmt vann er en mer omfattende installasjon enn elektrisk varme, men blir også sett på som bedre. Prinsippet er at varmt vann sendes rundt i lange rør lagt i gulvet, omtrent som en kjempelang radiator. Rørene som brukes er stort sett i plast, og de legges i sløyfer akkurat som elektriske varmekabler. Sidene inngrepene er større, vil vannbåren varme egne seg best ved nybygg eller når du  skal bygge fullstendig om.

Fliser og gulvvarme på eksisterende tregulv

Det er ingenting i veien for å legge fliser eller skifer med gulvvarme på eksisterende tregulv. Du må først forsikre deg om at gulvet er stabilt. Hopp opp og ned på det. Svikter det, må gulvet støttes opp fra  undersiden, ellers vil svikten gjøre at fugemassen sprekker. Dersom gulvet er kaldt og uisolert bør du vurdere etterisolering før du legger varme. Dårlig isolasjon gjør at varmen ikke gjør så god nytte for seg  oppover. Det samme med trekk utenfra, som vil ”blåse bort” varmen før den trenger igjennom flisene. Faren for at du blir skuffet over resultatet (eller får ekstra store strømregninger) er altså stor om bjelkelaget  ikke er godt nok isolert.

• Er gulvet jevnt, bør du grovsparkle det eller høvle av oppstikkende ”rygger”. Du kan også avrette gulvet ved å legge på 6 mm kilfals undergulvsplater eller en mer brannsikker gulvgips - eller sementplate, men  gips/sement er ikke lenger noe krav rent brannmessig.
• Eventuelle kilfallsplater limes innbyrdes og spikres, mens eventuelle gipsplater legges butt-i-butt og skrus fast i underlaget.
• Varmemattene legges/limes fast av autorisert installatør.
• Deretter dekkes den av en selvavrettende nivelleringsmasse eller av en spesiell coating.
• Nivelleringsmassen påføres eventuelt en primer for sugende underlag.

På gammelt betonggulv

Et betonggulv på grunnen er ypperlig som utgangspunkt for fliselegging med varmematter under – selv om det er dårlig isolert fra før. Opp fra bakken stiger det nemlig hele tiden en svak, jevn varme (ca. 6  rader), og denne varmen forsterkes ved bruk av gulvvarme. Det er altså ikke kuldegrader slik det ofte er under et vanlig bjelkelag over en krypkjeller, og ikke minst over pilarfundamenter. Også om det gamle betonggulvet er fliselagt fra før, er løsningen med gulvvarme og fliser eller skifer ypperlig – og de gamle flisene kan bare sitte. Et slikt rom, som fra før lett kan blir kaldt og kjedelig, vil oppstå som helt nytt og lunt.

• Vask gulvet med grovrent e. l. for å blir kvitt fettstoffer, og hugg vekk eventuelle forhøyninger.
• Det gamle flisegulvet eller betonggulvet påføres en spesiell primer for å skape godt feste. På betonggulv bruker du primer for sugende underlag, på gamle fliser primer for ikke-sugende underlag. Primeren må påføres bare noen timer før varmemattene limes fast av autorisert installatør.
• Deretter må varmemattene overdekkes med selvavrettende nivellerings masse i minst 10 mm tykkelse – eventuelt av et tykt lag flislim.
• Etter herding skal nivelleringsmasen påføres en primer for sugende underlag, og så kan flisene legges.
• Er det snakk om våtromsgulv uten membran, må du legge på en smøremembran i minst tre strøk før flisene limes. Husk at fliser og fuger IKKE er vanntette i seg selv.
• Dersom det gamle gulvet er svært skjevt, må det avrettes med selvavrettende nivelleringsmasse også før varmemattene legges, i alle fall må du ta det verste, slik at overdekkingen blir så jevntykk som mulig.

På nytt betonggulv

Enten du bygger nytt med støpt gulv, eller rehabiliterer et gammelt bad, er det betong med innstøpte varmekabler som gjelder.

• Isolasjon og eventuell fuktsperre mot grunne bør være etablert.
• I baderom må det dessuten være lagt en membran som hindrer lekkasje til etasjen under. Denne legges under betongen eller under flisene – avhengig av oppbyggingen ellers. Normalt legges det banemembran under betongen, eller det legges smøremembran over.
• Varmekablene legges og festes til netting på et par cm tykk støp over isolasjonen.
• Deretter støpes det opp med betong som armeres. Det er viktig at flisene ikke legges for tidlig, og at varmen heller ikke settes på før det har gått en tid.

Gulvvarme

Det er svært viktig at gulvvarmen ikke settes på for tidlig. Lengst tid må det gå for varme i betonggulv, men for matter lagt i  avrettingsmasse, kan varmen setter på etter et par uker.

Settes varmen på før  betong/mørtel er herdet, risikerer du at det sprekker. Husk uansett! Kun laveste varmetrinn i begynnelsen!

Med varme i gulvet må du være ekstra sparsom med gulvtepper og lignende. Disse isoleres slik at varmen ikke kommer opp, samtidig som varmen magasineres.